Norsk algedyrking: – Ikke lenger en utopisk fremtidsdrøm

Kallenavnet grønt gull sier noe om bidraget algeindustri kan ha på den nødvendige fremtidsopprustningen av mat og fôr. Algekommersialiseringens fanebærer, Carlos Unamunzaga, oppfordrer flere norske aktører til å se mulighetene som finnes.

Det startet med mikroalgeproduksjon til bruk i fiskelarvefôr. Nå har det multinasjonale selskapet Fitoplancton Marino sluttprodukter som kan mette langt fler.

– Vi produserer også alger til kosmetikkindustrien, men det er i matproduksjonen vi virkelig kan bidra til en bærekraftig og helsebringende utvikling, forteller daglig leder Carlos Unamunzaga.

Ideen om kommersiell algeproduksjon kom i løpet av studiene, og med konsekvent ekspansjon og økte inntekter avfeier stadig grunnleggerne av Fitoplancton Marino, Laila Mantecón og Carlos Unamunzaga, skeptikernes påstander om at algebusiness ikke kan være økonomisk bæredyktig.

Målrettet mot flere marked har Fitoplancton sertifiseringer til produksjon og markedsføring av alger for menneskelig konsum i Europa og USA. Hittil som de eneste.

Nå oppfordrer de Norge til å følge etter.

Norskproduserte råvarer
– Dere har egnede naturressurser og gode relasjoner mellom forskning, næring og myndigheter. Norge har alle forutsetningene til å lykkes, oppfordrer Unamunzaga.

Prosjektleder i Algae to Future (A2F), Stig Borgvang ved Norsk institutt for bioøkonomi, sier seg enig.

– Avhengig av hvordan man forandrer på vekstvilkårene til algen, kan den produsere proteiner, flerumettede fettsyrer, karbohydrater, antioksidanter og veldig mange næringsstoffer vi behøver gjennom kosten vår, forteller Borgvang.

Videre forteller han at algene kan dyrkes så og si hvor som helst, og brukes til forskjellige ting, alt ettersom hvordan de behandles.

– I transformeringen til et bærekraftigfokusert samfunn er mikroalgens bidragspotensial enormt, fortsetter Borgvang, som er godt i gang med å bygge grunnmuren i det som skal bli en norsk algeindustri. Unamunzaga og Fitoplancton har bidratt med verdifulle forskningsresultater.

– Forskningen har vi dekket. Vi trenger flere kommersielle interessenter. Noen som faktisk ønsker å tjene penger på det her, legger prosjektlederen til.

Det grønne gullet
– Forretningsmulighetene for de norske algene må undersøkes. Dere behøver noen gründere som kan ta forskningsresultatet ut til befolkningen gjennom nytenkende produkter, råder Unamunzaga.

Fôr er fremdeles hovedinntektskilden til Fitoplancton, men selskapet merker en økende interesse for alger som kosttilskudd.

– Folk begynner kanskje å få øynene opp for at omega-3en i fisken faktisk kommer fra mikroalgene, legger Unamunzaga til.

Norske A2F ønsker å ta forskningen helt ut til sluttproduktet.

– I første omgang skal vi lage algebrød, algeøl og fiskefôr av alger, forteller Stig Borgvang.
– Ønskelig skal produktene være ernæringsmessig mer fordelaktig enn de vi har på markedet i dag, forsetter han.

Fremtidsrettet forskning
Handling må gjøres i møtet med globale utfordringer som følge av befolkningsvekst og klimaendringer. Borgvang påpeker at avhengighetet av ikke-fornybare ressurser kan by på prøvelser vi enda ikke kan se for oss.

– Derfor er det viktig å bidra til å finne løsninger som kan være til nytte for fremtidige generasjoner, forteller Borgvang.

Også Unamunzaga poengterer viktigheten av å se fremover:

– Allerede nå ser vi stor etterspørsel etter proteiner, og da særlig bærekraftig produserte proteiner. De er helt nødvendige i vår egen kost, og for dyr både i akvakulturen og jordbruket, utdyper han. Markedet vokser i tråd med befolkningsveksten, og her kan proteiner fra mikroalger bli avgjørende, fortsetter han.

Videre legger han til at det må legges innsats i hele verdikjeden for at den norske algeindustrien skal gå rundt.

– Dere må utdanne de som skal forske, produsere og vedlikeholde algereaktorene, og gi støtte til de som vil ta det derfra og ut i verden, forteller han. Prosjektet avhenger av dem, avslutter Unamunzaga.